Siden sa jeg at levittene skulle rense seg og komme og holde vakt ved portene,
så sabbatsdagen kunne holdes hellig. Husk meg også for dette, min Gud, og
forbarm deg over meg i din store godhet! (Neh 13,22).
Alle sluttet seg til sine fremste landsmenn og gikk inn under eden de hadde
sverget om å følge Guds lov som var gitt ved Moses, Guds tjener. De ville holde
alle budene fra Herren vår Gud, forskriftene og lovene hans, og leve etter dem
(Neh 10,29).
La dem i dag få tilbake åkrene, vinmarkene, olivenlundene og husene sine, og
ettergi det de skylder i penger, korn, ny vin og fin olje som dere har lånt dem.
(Neh 5,11).
Men Guds øye hvilte på de eldste blant judeerne. Ingen hindret dem i arbeidet,
men man sendte en melding til Dareios og ventet på svarbrev om saken
(Esra 5,5).
Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager. Jeg fastet
og ba til himmelens Gud. Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, du store og skremmende
Gud, som holder pakten og viser kjærlighet mot alle som elsker deg og
holder dine bud (Neh 1,4–5).
Så sier Kyros, kongen av Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle
kongeriker på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem
i Juda (Esra 1,2).